Direktoratet for naturforvaltning (DN) lanserer i dag www.villaksportalen.no. På villaksportalen kan du blant annet lese om bestandstilstandene, fiskeregler, forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye  og hvilke påvirkningsfaktorer bestandene står overfor.

- DN har hatt et langt og nært forhold til villaksen. Helt siden vi ble opprettet som Direktoratet for jakt viltstell og ferskvannsfiske i 1965 har vi jobbet med å kartlegge og forvalte denne fascinerende arten og verdifulle naturressursen.  Vi ønsker med denne portalen å gi bedre innsikt i den betydelige forvaltningsjobben som gjøres og det omfattende kunnskapsgrunnlaget vi bygger på, sier Janne Sollie, direktør for DN.

Stor interesse

 

DN i fikk i 2011 i oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) å lage en slik portal. MD ønsket å samle og tilgjengeliggjøre kunnskap om, og status for bevaring av vill laksefisk og betydningen av ulike påvirkningsfaktorer.

 

- Vi opplever at laks, sjøørret og sjørøye er et av våre områder hvor det er mest interesse fra publikum og andre deler av forvaltningen. Både fiskere, elveeiere, naturvernere og andre næringsinteresser er opptatt av villaksen. Det er kanskje ikke så rart: den er nærmest en ikonisk art med stor økonomisk og kulturell verdi.

En av tre atlantiske laks kommer fra norske vassdrag. Dessverre er den atlantiske laksestammen blitt kraftig redusert  de siste tiårene, og vi mottar stadig rapporter om at laksen allerede er akutt utrydningstruet  i deler av utbredelsesområdet.

- Klimaendringene kan presse laksen ytterligere nordover, og vi kan derfor forvente at vi i framtiden får et enda større internasjonalt ansvar for denne arten. Tilstanden for de norske laksebestandene kan bli avgjørende for artens overlevelse, sier Sollie.

Revidert lakseregister

Hjertet i villaksportalen er lakseregisteret. Etter å ha vært under revidering i noen år lanseres det nå i ny og forbedret utgave. I Lakseregisteret er bestandstilstand i alle norske laksevassdrag og alle de viktigste påvirkninger laksen står overfor vurdert. Du kan selv gå inn i en kartløsning og finne det laksevassdraget du er interessert i. Blant nyvinningene kan nevnes at rømt oppdrettsfisk og lakselus for første gang er systematisk vurdert som påvirkningsfaktorer.

-  Tilstandsvurderingene i lakseregisteret gir både grunn til håp og bekymringer for villaksen. Det er blant annet svært gledelig å se at tidligere truede bestander som Rana og Mandalselva igjen er på veg til å bli livskraftige etter at vi har satt inn store krefter på å redde dem.

Rana ble angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i 1975, og bestanden ble som følge av dette nærmest utryddet. Vassdraget ble behandlet som del av den nasjonale strategien mot parasitten i 2003-2004, og friskmeldt i 2009. Etter et omfattende reetableringsprogram er bestanden på vei opp. I 2011 ble det fanget 814 kg laks i elva, og det er håp for at den igjen vil nå gamle storheter.

I Mandalselva har bestanden vært ansett som tapt på grunn av forsuring. Etter at nye utslippskrav til industrien begrenset påvirkningen har miljøforvaltningen iverksatt årlig kalking slik at elva igjen har blitt levelig for laksen. Reetablering har ført til at elva atter kan smykke seg med en livskraftig bestand. Faktisk er mellom hver femte og sjette laks som fanges i Norge fra et vassdrag som tidligere var truet på grunn av sur nedbør.

Fortsatt utfordringer

Men alt ser ikke rosenrødt ut for villaksen. 20 prosent av de totalt 481 registrerte laksebestandene i Norge er vurdert som tapt, truet eller å ha svært dårlig bestandstilstand på grunn av menneskelig påvirkning.

- Det gjenstår flere utfordringer før vi kan slutte å bekymre oss for villaksen. Vi skal brette opp ermene, men trenger også hjelp fra andre sektorer. Skal vi sikre framtiden for villaksen må vi ta hensyn til den samlede belastningen.